Sommeren passerer sånn den gjør i Norge med leierer, hjemmebesøk, bading og div aktiviteter som inneholder solen, uteliv, friluft og det vakkre norge. Og, jeg er takknemlig. Men, tross det behaglige livet her hjemme, flakser tankene til de jeg tilbrakte så mange månder, dager og timer med.. Og jeg må innrømme at det felles noen tårer av savn... for gode og vonde ting. Tårer for de der ute som ikke har noen ting. Jeg lurer på om de vil klare seg, om de har mat, sko.. om de får gå på skole, om de er trygge. Og jeg gledegruer meg til å dra tilbake. I mellomtiden ser jeg på disse bildene, og prøver å være der jeg er. Leve med alle inntrykk og opplevelser som livet har å by på. Leve med det som har skjedd, det som kommer til å skje, og det som skjer akkurat nå, her jeg er med meg selv og dagene som går...