Historier på alle kanter

I dag var vi å hadde en introduksjon om GBV i Form 1 i secondary schoolen, som er som 1 klasse på videregående. Jeg skulle prøve å forklare de en introduksjonslek som går på å si en bevegelse med samme bokstav som på fornavnet. ”Jumping Joyce” feks... jeg spør om de skjønner, alle nikker og sier ja.. så begynner vi på runden, og det er visst ingen som har forstått det. Sånn går dagene her noen ganger, alle skal kunne engelsk, og de har undervisning i engelsk fra 1 klasse på primary, men når det kommer til stykke er det vanskelig å kommunisere...

Timen fortsetter, og lederen for senteret forklarer om ”gender” og hvordan dette er et sosialt konsept. Hun spør hvor mange som mener at kvinnens plass er på kjøkkenet, og 10 av guttene rekker opp hånden... ikke så rent overraskende. Jeg hører hele tiden fra sjefen på senteret at ”women are suffering”. Daglig hører jeg om brudd på menneskerettighetene mot barn og kvinner. Daglig om korrupte politimenn. Likevel, er historiene om hvordan flere og flere er bevisste på rettighetene sine, og KACA (anti korrupsjonssenteret) som fanger flere og flere korrupte i systemet, like mange.

Dette landet er på forbedringens vei, og det går framover! Likevel, er det en grunn til å undervise om GBV på skolen og klubber. Satt og leste i en dikt bok om GBV offre her om dagen, og tårene kom da jeg leste dette diktet, rett etter at supervisoren min fortalte om barn på skolen (som er vegg i vegg med kontoret) som gikk i 3 STD (mellom 8 og 11 år) som brukte dop i friminuttene. Da hun spurte en av disse jentene hvorfor, svarte hun: da vil det ikke gjøre så vondt når jeg blir voldtatt.

 

Never Forgotten

I was only eight when it began

Late at night, when I was alone.

You preyed on my innocence and my trust.

How did I know that it was wrong?

 

You did things so horrible to me,

My soul and body bared.

What you did to that little girl

Left me alone and scared.

 

You said it was to show your love

By taking my body for your use.

But now I know that what happened to me

Wasn’t love; it was abuse.

 

All the dirty things you did to me

Won’t wash away with rain.

Nothing in earth will rid my heart

Of this neverending pain.

 

I hope that you hurt as much as I do

Or do you even remember what you did?

Nothing will make up for the pain you caused

When I was just a kid.

 

The physical scars you put on my body

Have since healed with time.

But my pain still shows on the outside

Whenever the child inside of me starts to cry.

 

That little eight year old girl

Had to grow up way too soon.

And all of the hurt and pain you caused

Will always be remembered like a flower

that forever blooms.

 Jobben og oppholdet her svinger mellom å synes at ting går framover og, kanskje det ikke er så fært som vi tror, og det å høre fra alle hold at voldtekt og vold er en realitet, noe som de fleste jenter har opplevd. Jeg har enda ikke måttet stå ansikt til ansikt med en av disse sakene, og håper nesten at jeg ikke må. Fattigdom er roten til det meste her. Kvinner blir avhengige av menn for å ha noe å brødfø barna med. Mennene blir frustrert fordi de er arbeidsledige og ikke kan komme seg ut av fattigdommen og tyr til alkohol. Samtidig som kvinnesynet er veldig diskriminerende. Jeg hørte her om dagen at de som er vanskeligst å jobbe med er kvinnene selv mellom 40 og 60. De fleste av dem stemte i mot en ny lov som skulle komme om vold i hjemmet. Det er vanlig at kvinner her sier at det at mannen ens slår en er et tegn på at han elsker deg. Mødre blir desperate og selger døttrene i prostitusjon. Og slik går rundhjulet til roten av problemene. Det eneste jeg kan gjøre er å stille meg villig... se, være og lære...